Utviklingsprosessen for laminatgulv er en ny type laminatgulv i tre som bruker kunstplater som basismateriale og bearbeides med finer, not og fjær. Det oppsto i Europa og ble utviklet av østerrikske og svenske sponplateprodusenter i 1985. Limbelegg passer til moderne, fartsfylte, avslappede og praktiske livsstiler og høyt forbruk, og har blitt en viktig del av ulike innendørs gulvdekorasjonsmaterialer.

Det armerte komposittgulvet som ble utviklet i den innledende fasen er en trelags komposittstrukturplate med fiberplater eller sponplater med middels tetthet som basismateriale, dekorative brannsikre plater som overflatelag og balanserte brannsikre plater som bunnlag. Fordi denne typen armerte gulv må bruke høytrykksmetoden eller kontinuerlig lamineringsmetode for varmpressing og blanding, er varmpressetrykket relativt stort, så det brukes sjelden for tiden.

Den nye typen laminatgulv som dukket opp etter 1990-tallet er basert på fiberplater med høy tetthet, overflatelaget er laget av slitesterkt papir eller gjennomsiktig papir og trykkpapir, og baksiden er en firelags komposittstrukturplate av balansert papir. Denne typen laminatgulv benytter lavtrykks-kortperiodemetode eller direkte sublamineringsmetode for varmpressing. Jo lavere varmpresstrykk, desto kortere varmpressesyklus. Dette lavtrykks-kortperiode laminatgulvet har blitt mye produsert og brukt i inn- og utland, og har en relativt høy markedsandel.

Grunnstrukturen til laminatgulv er basert på fiberplater med høy tetthet, fiberplater med middels tetthet eller spesielle sponplater av høy kvalitet, og overflatelimet limes med forsidepapir og dekorpapir, og baksidelimet limes med balanseringspapir.